Du irakske ringedame i Upplands Bro / Kongens eng – “En hvilken som helst kvinne”, takk!

Du irakske ringedame i Upplands Bro / Kongens eng – “… Radioaktivitet 14.08.2017 22-36 Publisert

Baard Fiksdal skrev noe som fikk meg til å le, om teltstangen, og i bakgrunnen (inni mitt hode, som Lillebjørn Nilsen synger) hørte jeg en sang: “Oh, baby, baby, it’s a wild world.” Han eller latteren ga meg inspirasjon. Takk. Tackar och bukkar. Over til Sverige, hvor Baard nå fikk meg til å dra i tankene:

For et par timer siden gikk jeg over en plen. En ung pen mann, som kan ha vært alt fra iraner til iraker eller kanskje ikke det engang – kom gående mot meg på samme sti – og akkurat da hørte jeg et skrik. Jeg trodde det var et barn, og lyden hørtes ut som om den kom fra venstre men kom faktisk fra høyre, på toppen av en blokk. Det var en måke som stod der med strupen i sky og sa “Kykkeliky”, og det var ikke en østlendingshettemåke, men en ekte nordnorsk måse med grå vinger og lys topp. Både “iraneren” og jeg så på den, men jeg fikk plutselig tårer i øynene. Måker gir meg hjemlengsel, og jeg måtte puste litt og blinke med øyelokkene. Han så at jeg ble på gråten. Våte øyne kan komme plutselig, og være vanskelig å skjule for noen som står en meter fra en.

En dag møtte jeg en iraner jeg kjenner. Han har en veldig fin hund. Den er hvit, stor og har langhåret pels, omtrent som en isbjørn må ha, selv om jeg aldri har sett en “live”, bare i stående, høyreist tilstand; som om den skal til å angripe, lik den “hvithårede” jeg så på Polarsirkelens turistbutikk i sommer. Der kjøpte jeg reinsdyrkjøtt. Tilbake til mannen jeg definitivt vet er iraner, med den fine hunden som jeg ikke aner hvilken rase er av. Han er alltid så vennlig, men sist gang jeg møtte ham fortalte jeg ham om en irakisk jente jeg møtte i ca 1990 gav han meg nesten litt bakoversveis. Vi bruker å stoppe opp og prate litt sammen, han og jeg, for hans kone og deres barn bodde her i nabolaget før og våre barn gikk på samme skole. Jeg sa:

En dag stod jeg og ventet på bussen i Upplands Bro eller i Kungsängen, Stockholm, hvor jeg bodde og gikk på bibelskole, og plutselig kom det en ung kvinne bort til meg som jeg aldri hadde sett før. Hun var vennlig mot meg, og inviterte meg hjem til seg. Egentlig hadde jeg det veldig travelt på den tiden, for jeg gikk på bibelskole på dagtid, pendlet i opp mot tre timer til sammen tur-retur Stockholm sentrum og ‘Kongens eng’ og jobbet i ca 5-6 timer på et lager hver ettermiddag i Solna. Den dagen jeg møtte den irakiske kvinnen må jeg ha hatt god tid, og ble med henne. Det var noe med henne som overtalte meg til å stole på henne.

Hun tok meg til en treetasjes blokk på andre siden av veien. Hun pekte på skiltet på døren og sa: ‘Det der är min faders (farsans) namn, inte mitt, därför att jeg inte vågar ha mitt äget namn där, sedan folk från mitt land vil tro jag är en ‘dårlig’ tjei eller kann göra mig nåt; för kvinnor i mitt land bor inte ensam. Det är tryggare så här, att dom inte vet at jag bor ensam, för det kann vare farligt.” Om hun sa det med “dårlig jente” er jeg usikker på, men det var slik jeg oppfattet det; det var ikke “sømmelig” å bo alene, og det var ikke “härligt, härligt”, bara farligt, farligt.

Det var varmt i leiligheten hennes, solen stod kanskje på vinduene og gardinene var trukket for i stuen og kanskje overalt, hun var kanskje redd for å bli sett, men allikevel hadde hun klart å se meg stå der nede på veien, så i det minste kikket hun ut på verden på utsiden. “Du burde (borda? – svensker sier alltid mye “a…”) använda klänningar, “kjol”, inte byxor.” Hun lette fram et par blomstrede kjoler til meg med tynne tøybeltebånd rundt livet, som minte meg om kjolene min mormor brukte. Hun insisterte at jeg skulle prøve de, noe jeg gjorde. Jeg så meg i speilet og visste ikke helt hva jeg skulle si om hvordan jeg så ut i de “kledningene”, men jeg var bare 50 kilo helt frem til jeg var 24 år og ble gravid (og dette var ca 4 år før det), så jeg så ikke helt så ille ut da i slike klær som jeg gjør nå med større (brokk-) -mage. “Nu var du snygg!”, sa hun, og så gikk hun og hentet masse armbånd, og ba meg ta de på meg. Det var masse gullforgylte juggelarmbånd; kanskje 20 på hver arm og disse ga hun meg også. Jeg mener også å huske at hun ga meg en måltid med deilig ris, grønnsaker og kjøtt i som hun hadde stående i en kasserolle på kjøkkenet, i tillegg til kjolene og ringene som jeg fikk med meg i en pose. Jeg takket, følte meg perpleks og vi sa adjø til hverandre. Hun ga meg ikke adressen sin, heller ikke navn eller telefonnummer, så vi holdt ikke kontakten.”

Kjolene brukte jeg ikke, for det var ikke helt min stil fant jeg ut (jeg har nesten aldri brukt kjoler siden jeg var 3 år, bortsett fra når man mer eller mindre ble tvunget til det på bibelskole når man skulle se “representabel ut” under lovsangen med kjoler nedenfor kneskåla) og mange armbånd har jeg heller aldri brukt, for jeg liker ikke å ha noe rundt armen, ikke engang klokker (det gir meg litt “klaus”), men det er tanken som teller og hennes omtanke mot en fremmed gjorde uutslettelig inntrykk på meg. Vi var begge fremmede i Sverige, og hun det mer enn jeg. Hun var helt tydelig ensom, og hadde visst ingen venner eller familie i nærheten. Hun snakket ikke svensk særlig bra, men jeg forsto henne, og syntes synd i henne. (Som dere ser er ikke min svensk noe bra heller…) – Hun levde på en måte i en “fryktens fengsel”, langt, langt hjemmefra. Det var ingen “gyllene sommartider” for henne.

Neste gang jeg stod på samme bussholdeplass kom det to “killar” på min alder. Den ene krevde å få lommeboken min, men jeg nektet å gi ham den. Han begynte å true meg verbalt og viste fram en liten springkniv. Kompisen hans stod like bak ham og prøvde å overtale ham til å “la det være”. Jeg kjente hjertet begynte å slå hardere selv om det var på høylys dag, og var glad for at bussen kom akkurat da. Jeg satte meg fremst ved bussjåføren. De to svenske guttene satte seg bak meg og “kjekkasen” var litt høylydt i stemmen. De gikk av en holdeplass før meg. Det var begynt å bli litt mørkere ute og jeg måtte gå alene langs en lang landevei, forbi en skog og inn i en annen skog på et lite tun. Jeg må innrømme at jeg snudde meg ofte og håpte de ikke ville komme etter meg. Kontrasten mellom den irakske jenta og de innfødte var slående der og da, og jeg ba til Gud om beskyttelse. De kunne jo bare ha fått lommeboken min, men 600 kroner for et busskort var mye for meg, og småpengene trengte jeg faktisk selv. Det er forskjell på å gi frivillig og gi av tvang. Jeg var ingen “glad giver”, en slik Gud elsker, der og da… “Vil noen ha skjorta (blusen, kjortelen) din, så skal du gi ham den…” (se nederst). Det er kanskje derfor det finnes så mange hjemløse og ødelagte land her i verden…?

Jeg fortalte den iranske mannen om for et positivt inntrykk jeg hadde fått av irakere (henne). Han reagerte litt på det, og hva han sa vil jeg ikke gjengi, men det har visst noe med historie å gjøre. Noen ganger vet man kanskje ikke alltid hva som har skjedd, hvis sannheten blir skjult for en. Noen er veldig flinke til å finne syndebukker, og skape splid bak folk som kunne ha vært gode naboer. Våre politikere elsker å menge seg med denne bermen som skaper fiendskap og krig mellom nasjoner, for å stjele rikdommene deres fra dem, og dra derfra etter å ha utpekt andre syndebukker enn seg selv.

Da jeg gikk hele veien hjem lurte jeg på hvem jeg kunne tenke meg å ringe, mens jeg tenkte på Smokey Robinson som synger: “Hvis du ser at jeg snakker med en annen dame og det ser ut som om jeg har det gøy, skal du vite at hun er bare en erstatning, for du er den permanente.” She’s just a substitute.” Jeg lurte på om det var det de kaller “Instant” (som i Instant Coffee; erstatning for ordentlig kaffe?) Omtrent som Luther Vandross som synger om å elske den man er sammen med for øyeblikket. Ingen hadde jeg lyst til å ringe, fant jeg ut, for skulle jeg snakke med noen ville jeg kanskje måtte kjempe med gråten, og siden jeg har ikke lyst til å gråte tenkte jeg bare på Gud som kjenner alles tanker. Det hjalp å bare være stille, og fortsette å gå. Som Bob Dylan synger i “Ain’t talkin’, just walkin’.” 

Cat Stevens – Wild world 

Du inspirerte meg, takk!

Chicago The Band “You’re The Inspiration” 

The Tracks Of My Tears (Live with Stevie Wonder) by Smokey Robinson

Amy Grant, Michael W Smith sing Friends at 34th Dove Awards 2003

(George Bush burde ha lest dette før han snakker om venner)

Og tenke over hvor mye det har kostet.

http://www.cbsnews.com/news/california-boy-11-becomes-the-pied-piper-of-patriotism/


The Stranger [Lyrics] Billy Joel 

Chaka Khan – I’m Every Woman – 

Jennifer Hudson – Believe 

Luther Vandross – Love the One You’re With (Live at The Royal Albert

Tack. Hvad/Vart är du nu?

27 år senere…


Matthew 5:41New International Version (NIV)

41 If anyone forces you to go one mile, go with them two miles.

Lukas 6

27 Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere. 29 Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også. Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. 30 Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake.
    31 Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. 32 At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. 33 Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. 34 Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen. 35 Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.
    36 Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Jim Dean og Michael Lane (ingen smårollinger)

The Debate – Iran Defense Doctrine

By Jim W. Dean, Managing Editor on August 14, 2017

… with fellow guest Michael Lane

[ Note: The hidden story in Iran´s careful response to new US sanctions was its stepping out front and center with charging the US with supporting state-sponsored terrorism, something long overdue.

I would have gone a bit further, in getting a discussion going at the UN about taking a look at their membership requirements for those involved in such things. Last time I looked, you could be fired from your job for not disclosing all of your past terrorist attacks on your employment application.

Les resten og se intervju:

http://www.veteranstoday.com/2017/08/14/the-debate-iran-defense-doctrine/

The British And U.S. Governments Installed Khomeini Into Power In 1979

16
32
Demonstrators hold up a poster of exiled Shiite Muslim leader Ayatollah Khomeini during an anti-shah demonstration in Tehran, the Iranian capital, on Dec. 10, 1978. The Iranian revolution in 1979 had a powerful effect on the wider Muslim world, particularly among Shiites.
Demonstrators hold up a poster of exiled Shiite Muslim leader Ayatollah Khomeini during an anti-shah demonstration in Tehran, the Iranian capital, on Dec. 10, 1978. The Iranian revolution in 1979 had a powerful effect on the wider Muslim world, particularly among Shiites.

[Editor’s note: Sadly, I was unable to find the author’s name for this superb essay, but regardless, it is essential reading to understand the geopolitical agenda behind the wars and conflicts of the Middle East in the last half a century and continuing today. This is a follow-on to my earlier post about the 1953 coup that installed the Shah into power in Iran, which everyone knows was a US-British intel operation, but few know the 1979 removal of the Shah was likewise, the work of the US & British. What this article also exposes in detail is the role the British and Americans played in the creation of ‘Islamic Fundamentalism’ and the way this was used to destabilise and control the Middle East. Without understanding these machinations it is impossible to properly understand current events in the region.Ian]

 

Les resten:

STORBRITANNIA OG USA INNRØMMER AT DE SELV INNSATTE KHOMEINI I 1979 – DET VAR ET KUPP

 

Big Shot og My life

Stort hykleri blant norske politkere angående miljøforurensning.

Gunnar Stavrum tok dem på kornet, og “spikret det på veggen” – “Nailed it”, omtrent slik Martin Luther gjorde det på pavemaktens dør:

Rapporten de ikke vil se nå

Miljørenheten Himself lærte det kanskje av sin gudinne?

Lieberman, Gore, and God – Texe Marrs

The media praised Al Gore to the hilt for choosing Connecticut’s U.S. Senator Joseph Lieberman as his vice presidential running mate. According to the Dan …

Who Will Be Our Next President – Texe Marrs

Indeed, money has called out the names of George W. Bush and Albert Gore, Jr. … Al Gore, Jr. and his father, a devoted Marxist/Socialist, ride horses together … In it, Gore pimps for the “Mother EarthGoddess religion, bashes true Christianity, …


Earth, Wind & Fire- Fantasy live @ Nobel peace prize concert

Earth Wind & Fire live @ the Nobel peace prize concert in Norway (Oslo Spektrum) 11.12.07.

Denne svenske artikkelforfatteren foretrekker “eliten” fremfor “vanlige folk”. Er det typisk venstresiden? Hun har jo noen gode poenger. Problemet er bare at noen har tatt patent på hva som er “god utdannelse”, og stemplet alt og alle andre som idioter og tapere som ikke får jobb engang. Vi er blitt så høyteknologiske at alle som tenker selv er det noe feil med. Deres “tenkning”; tankegang og resonnement er feil hvis det ikke står i en bok Statens Utdannings(-u)vesen har servert oss på fat. De som ikke spiser den rå risikerer å få sitt eget hode på samme fat.

Gyllene Tider – GT25 Live – Sommartider

Björn Skifs – Härligt härligt, men farligt farligt (Folktoppen)

Hej, då – ock tack för allt ni (9) gav mig… 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s