Bro, bro´Brille, klokka ringer elleve

Bro´(brother, bridge) Spectacles (Brille), what´s going on?

Eller var det Broder Spetakkel (ufaglærte “tannleger”; Google Jigsaw og Co)? (Fracas, “skjære frakke”)

Frère Jacques

 

Da jeg i fjor vår ringte tannlegen for å få høre om jeg kunne få time fikk jeg til svar at jeg skulle ringe etter fellesferien. Grunnen var at jeg hadde begynt å få tannverk, etter at en del emalje hadde løsnet fra en jeksel mens jeg spiste ribbe til jul. Min vanlige tannlege hadde begynt å bli grundig dyr, for det er ikke bare bare å hoste opp 18.000 kroner for tre tenner, sånn på “Null komma Niks” (landet jeg bor i, med omsorgslønn og Baristakurs sponset av NAV som kompensasjon for “tapt arbeidsinntekt” og utdannelse pga handikappet barn, noe man ikke har krav på, eller hva de sier, for omsorgslønnen er på 5.000 kroner i måneden og husleia de samme tar er på 12.800 kroner, noe som får meg til å være en “Null komma Niks.” Men med Guds hjelp er det utrolig hva som kan gå an. Det har jeg i det minste fått med meg etter all Bibellesingen. “Ingenting er umulig for den som tror.” “You gotta have faith (George Michael)”, “Keeping the faith (Billy Joel)” eller “Never gonna break my faith (Aretha Franklin)”…. eller Bob Dylan; “I believe in you.” Det er godt med åndelige, oppbyggelige sanger, når man bor der jeg bor.

– Så da jeg endelig kom meg til tannlegen måtte jeg også der, på det nye stedet, ta det “på langsen”, så jeg gikk med grusom tannverk i to lange måneder. Det var en kjempekjekk ung dame i tyveårene som hjalp meg gjennom prosessen, og noen få andre, blant annet hennes lærere og eksperter som stod bak og over henne. Hun fikk seg praksisplass i Lofoten, men jeg var ennå ikke ferdig med tennene mine, så hun tipset sin venninne om meg (siden jeg ikke er mannevond, så vidt jeg vet), så hun overtok meg.

Den nye tannlegedama, snart ferdig utdannet, er like søt som sin venninne. Det rare er at det virker som om jeg aldri blir ferdig. Nå som aller siste krone skulle legges på, oppdaget jeg at jeg har tannverk på et sted jeg ikke vet hvor er. De kunne ikke finne noe i nederste tanngard, for der var de jo ferdig. Jeg ba om å få et nytt røntgenbilde oppe, og jammen fant de noe, til sin overraskelse. Men de lærde strides om hvor hullet eller kariesen egentlig er. Kanskje er det under en gammel krone… Kanskje er det nabotannen, og de må gå inn oppe under leppa, “på” beinet… Det høres litt “betent” vondt ut, men dama forsikret meg om at det “leges fort”.

Det er bare det at jeg tror ikke på at de har rett i at jeg bare har problemer øverst i tanngarden, for det føles hele tiden som om det er nede, der de nå er ferdig… Har de gjort dårlig jobb, de aller første studentene som var yngre enn de to damene jeg har nevnt ovenfor? De virket så flinke og hadde enda flinke lærere over seg til å følge med på prosessen. Jeg har hatt svak smerte i minst tre uker på et område de sa nå er helt friskt; hver gang jeg lukker munnen og de to kjevene skal “møtes” eller åpnes. I tillegg har jeg nesten holdt på å miste stemmen det siste året, kraften og “skarpheten” i den. Da holder jeg kanskje forhåpentligvis mer munn…, sa du? Ja, jeg blir sliten av å gjenta meg og av at folk ikke hører hva jeg sier. Jeg har aldri lidd av smerter pga spente muskler, så jeg tror ikke hun har rett i at smertene kan være muskelspenninger. Tenk hvis de nå må gå ned under to gamle fyllinger (kroner), for noen ganger kan det være rester som er oversett langt, langt der ned ved roten, man kan få betennelse på et sted man trodde alt var bra… Jeg vet at det går an, for da jeg både hadde hull oppe og nede samtidig og knasket smertestillende dag og natt i vente på tannlegebehandling, så dyttet de en bedøvende “gassbinddott” med betennelsesdempende “sprit” på, og straks forflyttet smerten seg til et sted jeg ikke engang hadde lagt merke til. Ett område kan gjøre så vondt at man ikke engang legger merke til at et annet område er nesten akkurat like ille… De sier at “Det er de som skriker høyest som får mest (fortest) oppmerksomhet.” Kanskje skriker noen så høyt at de som har det like ille ikke får oppmersomhet? I dag er jeg dessverre i det filosofiske hjørne, beklager.

Det betyr: Enda flere tusenlapper ut av lomma de neste par månedene… I tillegg til husleia. Derfor ba jeg til Gud om at de må finne ut hvor problemet egentlig ligger, for med så mange eksperter som ser på samme tannområde… og alt de ser er en mørk stripe, et mørkt område eller noe jeg ikke skjønte. Hvordan klarer de å se noe overhodet? For meg er alt “gresk”, og de må peke og forklare – og noen ganger skjønner jeg det så vidt. Nå forstår jeg hvorfor de må gå på skole i fem lange år, pluss praksis, for å bli godkjent. De er nesten halvparten så billige som vanlige tannleger. Norge er ekstremt dyrt, på alle områder. Man må være rik for å bo her, eller “gå på sosialen”, hvis man ikke har jobb eller på andre måter har havnet i “Uløkka” (damer som ble gravide før i tiden, uten for ekteskap) hadde kommet i den.

Jeg føler meg litt uopplagt, klarer kanskje å “stå han av”, denne svake svien bak i halsen som ikke blir til halsbetennelse, ikke engang influensa, og denne svake murrende kjevesmerten og litt merkelige hodepine… men det får meg litt inn i “Hold tåta”, en Paracet og tenk over livet land, slik Marvin Gaye gjorde det, med en lettere bekymret mine. Han sa mye klokt. Heldigvis er min far mye roligere enn hans. Men alle de tingene han gikk gjennom vendte han jo til noe positivt; han uttrykte sine opplevelser via musikk, som har vært til glede for millioner av mennesker. Bare synd at det endte som det endte for ham. Han etterlot seg vakre barn, som helt klart og tydelig var glad i ham, og minnes de gode tingene ved ham. Tro håp og kjærlighet, men størst av dem er kjærligheten. Hvordan skal jeg ellers avslutte? “No head, no head ache…?” “No tooth, no tooth ache…?” Kanskje burde man bare la dem røske ut alt og sette inn gebiss? Nei, da er det bedre med en “bro”, selv om de er dyre og tar lang tid å bygge.

Alt dette har ført til at jeg ikke orker så mange “inntrykk”. Jeg kommer ikke til å bruke så mye tid på de aller siste blogginnleggene, ved å lime inn bilder etc, som jeg har. – De som er interessert i de svært viktige artiklene til Veterans Today, får besøke deres nettsted. Det tar tid og krefter å bygge et “hus” som noen rev ned (min tidligere blogg) opp to ganger, og dessuten så bor jeg ikke her. Det er ikke mitt hus. Jeg leier bare en kommunal bolig. Takk for følget. (Hvorfor i all verden gadd jeg å skrive alt dette?)

Marvin & Nona Gaye – National Anthem (Nba Allstar-Game 2004)

Marvin & his daughter Nona in one of the most exciting duets ever made…

Bro, bro brille – Norske barnesanger

Marvin Gaye and his Dad

Interview: Marvin Gaye sr., and Marvin Gaye.

Han virket sympatisk.

Smokey Robinson nevnte i et intervju at Marvin Gaye hadde en “bekymret” (troubled, plaget) sjel.

God helg

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s